tirsdag 5. april 2011

Et dikttips: BAKRUSEN

Moralens navn
velsigner jeg bakrusen:
Uten den ville jeg forlengst
ha forherdet meg i dyd!
Jeg ville ha båret min helgenglorie
som en arrogant lord bærer sin flosshatt;
jeg ville ha brystet meg som en spansk hane
av hemningsløs fortreffelighet
- og min sjel ville visselig være fortapt ...

Men nu sitter jeg isteden
i en elektrisk stol av bakrus,
rystende under fryktelige støt
av en skyldfølelse på 4000 volt!
Ja, her sitter jeg tuktet og ydmyk
som en katolikk i skriftestolen,
men ute av stand til å skrifte noe som helst,
for jeg er knuget av et veldig,
verdensomspennende hukommelsestap!
Jeg er ganske konkurs på erindring:
“Store Gud, hva gjorde jeg igår?”

“Alt, alt gjorde du igår.
Ditt synderegister er som Heliogabais.
Først var du ganske enkelt
jordens suverent klokeste menneske,
og du karakteriserte knusende
dine samtlige venner og bekjente
som dilettanter, plebs, fjærkre og statsfunksjonærer!
Så ble du også den sterkeste på jorden (Nietzsche pluss Goliat)
og her var det du forordnet rivning av huset.
Presis klokken kvart på 4 i natt ble du Napoleon.

Du stormet broen ved Arcole;
du seiret tilintetgjørende ved Wagram og Austerlitz,
og først klokken 9 i dag morges
var du aldeles definitivt på St. Helena!”
Og nu, venner, er jeg meget liten,
neppe større enn Tommelise da hun var på det minste. ...
Å, jeg skal bli så snill, så snill!
Jeg skal være som jordbær og fløte mot hele menneskeheten!
For fra nu av er jeg en pøniterende.

Og fra nu av, venner, vil vi hyppig oppsøke bakrusen
på det at vi aldri skal forherde oss i Dyden,
den verste av alle laster!

Av Andre Bjerke

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar